Det er rett og slett en skam at mamma ikke har vært flinkere til å skrive for oss her inne, for det er sanderlig mye som har skjedd i det siste.

Det aller viktigste som har skjedd er at jeg har hatt min første bursdag, så nå har jeg blitt ETT ÅR!!! Mamma synes det er utrolig at det virkelig er ett år siden det ble født en liten gutt i en sykebil i veikanten midt på natta, men sånn er det likevel.

Jeg hadde en liten bursdagsfest på søndagen den 20. februar (litt på forskudd, men det var bare gøy). Da fikk vi kake og mange gaver. Amma kom og tante Elín og tante Eyrún i tillegg til tante Vala, Hjörtur og fetter Alexander Tryggvi. Jeg syntes det var kjempegøy å ha så mange av de jeg liker så godt på besøk og storkoste meg, og det gjorde storebror også, for han fikk leke med alle lekene jeg fikk, det var bare såvidt jeg fikk se på dem selv

Dagen før bursdagen min dro amma og jeg på cafè for første gang og det var veldig gøy. På morgenen på selve dagen, i skikkelig regn og ruskevær, dro vi på 1 års kontroll. Jeg har blitt 7,5 kg og 71,5 cm - kanskje ikke så veldig stor, men akkurat passe synes nå jeg da. Jeg fikk ikke vaksinen min siden jeg hadde begynt å få litt stygg hoste kvelden før, men ellers var helsesøster veldig fornøyd med meg (som vanlig). Ellers feiret jeg dagen med å få feber og det var jo ikke noen morsom bursdagspresang. Jeg var ganske syk de neste dagene, feber, stygg hoste og masse slim og lite matlyst. Amma kom bare hjem til meg for å passe meg slik at mamma og pappa kunne gå på jobb. På onsdagskvelden kastet jeg opp kveldsgrøten min fordi jeg hostet så mye og mamma syntes at nå fikk det være nok. Da hadde jeg vært syk en knapp uke. Så vi dro på legevakten for å ta en sjekk. Legen sa at det surkla ganske mye i lungene og mente at jeg nok hadde lungebetennelse. Mamma ville gjerne ha et røntgenbilde for å være på den sikre siden og derfor sendte han oss ned på akuttmottaket på barnesykehuset. Dit kom vi i halv-ti tiden og der ventet vi og ventet. Selv om det var langt over min vanlige sovetid, var jeg bare kjempevåken og -glad. Men da klokka begynte å nærme seg midnatt, sovna jeg på armen til mamma. Endelig fikk vi komme inn og treffe en lege, hun mente også at det kunne være lungebetennelse og sente oss på røntgen. Heldigvis viste røntgenbildet at lungene mine var fine. Så vi fikk noen medisiner for å hjelpe på hosten og i halv-to tiden dro vi hjem. På fredagen hadde vi time hos barnelegen min som vil følge med på vektkurven min. Han sa at mamma skulle gi meg enda litt mere av medisinene, det er sånn astmamedisin som jeg må puste gjennom en maske. Men jeg har ikke astma, det er bare nå som jeg er syk. Jeg har blitt veldig flink til å puste, likte det slett ikke i begynnelsen, men nå sitter jeg helt stille og hører på at mamma synger "Bjørnen sover" og puster inn medisinen imens. Men nå har jeg også blitt helt frisk igjen da så nå er det snart slutt på å ta medisinen. Så nå kan jeg snart få vaksinen min, og barnelegen vil at vi skal ta både urinprøve og blodprøve før vi treffer han neste gang. Så vi har absolutt nok å gjøre.

Men nå som jeg har blitt frisk så smiler jeg nesten hele dagen. Nå har jeg fått 6 tenner, 3 oppe og 3 nede. Noen av dem har bare vokst halvveis ut så jeg ser ganske komisk ut når jeg storsmiler. Jeg spiser som en hest, men har ganske bestemte meninger om HVA jeg vil spise. Så fortsetter jeg å krabbe og turne og klatre. Hvis jeg ikke har bleie på så klarer jeg å klatre opp i sofaen og da blir jeg VELDIG stolt. Jeg er også kjempestolt når jeg klarer å reise meg opp midt ute på gulvet. Mamma spør meg av og til når jeg har tenkt å begynne å gå selv, men det vil jeg ikke fortelle henne, det er bare overraskelse. Men jeg går/løper noen skritt til mamma når hun setter meg fra seg, men ellers er det aller morsomst å krabbe. Mamma lurer også på når jeg skal begynne å snakke, men jeg sier til mamma at hun bare må lære mitt språk, det er uansett mye morsommere.

Storebror er min store helt og jeg vil aller helst gjøre det samme som han. Han hopper og spretter mesteparten av dagen og av og til er vi litt på kollisjonskurs. Men vi kan også leke veldig godt sammen. Han går i barnehagen hver dag og av og til får jeg bli med å levere eller hente han. Da får jeg se på alle barna og det er spennende, dessuten synes alle de som jobber der at jeg er så søt, og det får man vel aldri høre for ofte. Så går han på turn og mamma sier at han har blitt veldig flink til å stupe kråke og hoppe og så lærer han å slå hjul. Kanskje jeg får bli med og se på en dag, men mamma sier at det er nok med en spirrevipp der foreløpig.

Så er det andre ting som skjedde i februar. Den 7. februar ble vår fetter døpt og han fikk navnet Alexander Tryggvi. Vi synes det er et kjempefint navn for en kjempefin fetter. Vi fikk være med i kirka og storebror fikk stå ved døpefonten og se på mens jeg satt på pappas fang. Etterpå var det fest hos amma og afi og der hadde vi det kjempegøy og spiste masse godt.

Den 15. februar hadde tantene Elín og Eyrún bursdag og det var også den store bolledagen (mandagen etter fastelavenssøndag). Riktignok var mamma syk hjemme og jeg fikk også være hjemme hos henne, men på kvelden var vi på bursdagsmiddag hos amma og afi. Der fikk vi saltkjøtt og ertersuppe (egentlig skal det spises på tirsdagen, men etter ønske fra bursdagsbarna så ble det på mandagen i stedet) og storebror fikk boller. Så på onsdagen var det karneval dag og da fikk storebror ha på seg Sportacus-dressen sin i barnehagen. Gjett om han var stolt (han har jo nesten bodd i den dressen siden han fikk den). Og siden det var turndag, fikk han også ha den på på turnen. Og den gutten som pleide å være ganske sjenert og ville ha mamma hos seg, han var bare kjempeflink og mamma kunne bare sitte sammen med de andre foreldrene og nyte synet av den flinke gutten sin. Av og til kom han løpende for å gi mamma en smellkyss på kinnet eller ta "high five" og det var jo bare til å smelte mammas hjerte . Jeg hadde ingen dress, men kanskje jeg kan ha en til neste år når jeg har fått litt mere vett på slike ting.

Så det er absolutt mye som skjer. Nå har pappa vært syk i 2 uker, og da har jeg vært mye hjemme hos han. Men nå er han heldigvis snart frisk igjen og da krysser vi fingre for at alle holder seg friske en liten stund. Neste helg skal vi brødrene overnatte hos amma og afi mens mamma og pappa er på årsfest. Det skal bli veldig spennende og mamma både gruer og gleder seg.

Nå skal jeg be mamma sette inn noen bilder og kanskje noen videoer av verdens søteste brødre!

Hilsen ettåringen!